Hvordan jeg fikk diagnosen

Min reise begynte når jeg gjekk siste året på videregående skole, det var en tid når jeg var ekstremt trett.
Jeg ga alltid alt når jeg deltok på idrettstimene men uansett hvor mye jeg ville løpe så var jeg alltid sist i klassen og måtte ofte avslutte mitt i øvelsen fordi jeg ble så fort sliten.
Jeg syklet alltid til skolen men under den her tiden brukte jeg lenger og lenger tid til og komme meg frem. Jeg tenkte at det var sykkelen det var noe gale med, jeg husker at min pappa hjalp meg og ha på olje og fylle luft i dekken men ingenting hjalp, det var like tungt for det om. Det var jo meg det var noe gale med, ikke sykkelen! En dag våknet jeg med kraftig hodepine, jeg var hjemme fra skolen og følte meg ikke i form.
Dagen derpå var hodepinen blitt enda verre og jeg tok en paracet, dagen derpå økte hodepinen enda mer og paraceten hjalp ikke mer, den dagen hade øynene mine hovnet kraftigt, jeg klarte såhvitt og åpne de og min kropp føltes som betong, jeg var så sliten at jeg klarte faktiskt ikke og gå fra mitt soverum til toaletten, og dit var det 3 meter. Jeg husker at jeg krøyp in dit fra sengen og da banket hodet enormt og vi kjørte straks in til sykehuset.
Når vi kom til sykehuset var personalen overgidde over hvordan jeg hade klart og komme meg dit uten ambulanse, mine prøvesvar var sjokkerende dårlige, blodverdien var helt i bunn i tilegg til total mangel på bland annet jern og zink. Jeg blev sendt hjem og de anbefalte meg og drikke blutsaft (saft med veldig høyt innhold av jern). Ukene etterpå var jeg inom fastlegen veldigt ofte før og levere blodprøver, men det var ingen som skjønte hva som feilet meg. Etter mange blodprøver den sommeren var det en lege som sa at jeg burde ta en gastroskopiundersøkelse, da kom svaret, cøliaki og jeg hade ikke noe som helst av det tynntarmshåret en frisk person normalt har (det håret som fanger opp næringen i alt vi spiser) det eksisterte ikke hos meg, så jeg hade nok gått med cøliaki i mange år uten og selv vite det og min kropp hade langsomt anpasset seg til alt.
Etter mye hvile og en jernrik kost med tilskudd av mineraler og vitaminer så ble jeg bedre igjen og fikk langsomt energien tilbake, det var en lang prosess og bli frisk, når jeg tok en gastroskopiundersøkelse 2 år etterpå var min tynntarm fortsatt ikke helt bra men mye bedre.
Det var sånn det var når jeg fikk min diagnose. Men det finns mange forskjellige syndrom og vi er alle ulike som mennesker, noen går ned mye i vekt når de har ubehandlet cøliaki (det skjedde «dessverre» ikke meg, hehe), andre har mye og ofte vondt i magen. Jeg håper i hvertfall at du går til legen hvis du er usikker på om du kanskje har cøliaki selv, det har visstnok kommet tester til hjemmebruk som du kan kjøpe på apoteken men det og sette sin egen diagnose hjemme på cøliaki ville jeg ikke anbefalt.
Her i Norge er det muligt og få støtte før fordyret kosthold men det krever en søknad som i sin tur krever en bekreftelse fra lege på at du faktiskt har blitt undersøkt og har sykdommen.
Lykke til!
Back to Top